Regel 17 Navn på kompleksioner

Vi setter navn på kompleksioner slik:

  • Ligandene angis før sentralatomet. Antall ligander oppgis med greske tallord foran ligandnavnet (se tabell 3a).
  • Er liganden et negativt ion, får den latinsk (stamme)navn med endelsen –o,
    eksempler: Cl− kloro, SO42− sulfato, OH− hydrokso
  • Noen nøytrale ligander har spesielle navn: NH3 ammin, H2O akva
  • Ligandene oppgis i alfabetisk rekkefølge, uten å ta hensyn til ordene di-, tri-, tetra- for antall
  • Er kompleksionet totalt sett positivt ladd, får sentralatomet norsk navn
  • Er kompleksionet totalt sett negativt ladd, bruker vi det latinske navnet på sentralatomet med endelsen –at.
  • Sentralatomets ladning oppgis med romertall i parentes etter navnet.

Eksempel 17

[Cu(NH3)4]2+ heter tetraamminkobber(II)ion

[CrCl2(H2O)4]+heter tetraakvadiklorokrom(III)ion

[Fe(SCN)]2+ heter tiocyanatojern(III)ion

[Fe(CN)6]4− heter heksacyanoferrat(II)ion

Spørsmål 17

Hva er navnet på disse kompleksionene?

a) [Al(OH)4]−

b) [Ag(NH3)2]+

c) [Fe(CN)6]4−

d) [CoCl(NH3)5]2+