Regel 17 Navn på kompleksioner
Vi setter navn på kompleksioner slik:
- Ligandene angis før sentralatomet. Antall ligander oppgis med greske tallord foran ligandnavnet (se
tabell 3a).
- Er liganden et negativt ion, får den latinsk (stamme)navn med endelsen –o,
eksempler: Cl− kloro, SO42− sulfato,
OH− hydrokso
- Noen nøytrale ligander har spesielle navn: NH3 ammin, H2O akva
- Ligandene oppgis i alfabetisk rekkefølge, uten å ta hensyn til ordene di-, tri-, tetra- for antall
- Er kompleksionet totalt sett positivt ladd, får sentralatomet norsk navn
- Er kompleksionet totalt sett negativt ladd, bruker vi det latinske navnet på sentralatomet med
endelsen –at.
- Sentralatomets ladning oppgis med romertall i parentes etter navnet.
Eksempel 17
[Cu(NH3)4]2+ heter tetraamminkobber(II)ion
[CrCl2(H2O)4]+heter tetraakvadiklorokrom(III)ion
[Fe(SCN)]2+ heter tiocyanatojern(III)ion
[Fe(CN)6]4− heter heksacyanoferrat(II)ion
Spørsmål 17
Hva er navnet på disse kompleksionene?
a) [Al(OH)4]−
b) [Ag(NH3)2]+
c) [Fe(CN)6]4−
d) [CoCl(NH3)5]2+
|